ALLERGI

Hva er allergi? Ordet allergi kommer fra gresk og betyr endret reaksjonsmønster. Allergi betyr således endringer i kroppens reaksjonsmåte på stoffer som forekommer naturlig i omgivelsene våre og som i utgangspunktet er ufarlige. Disse stoffene kalles allergener, og de mest vanlige stammer fra husstøvmidd, muggsopp, pelsdyr, næringsmidler, legemidler, metaller og pollenkorn fra gress og trær.  Hos allergikeren vil det settes i gang produksjon av antistoff IgE når han eller hun kommer i kontakt med et allergen. Dette antistoffet binder seg til overflaten av betennelsesceller som mastceller og basofile granulocytter. Slike celler finnes blant annet i luftveienes slimhinner, i blodet og i huden. Ved ny kontakt med det samme allergenet binder dette seg til IgE-antistoffet. Dermed frigjøres det kjemiske substanser som histamin som forårsaker symptomer som kløe, tett nese, hoste og pustebesvær. Hvordan stille diagnosen? Ingen allergitest er 100 % pålitelig. Det er fullt mulig å ha allergi uten at allergitestene slår ut eller visa versa. Derfor er sykehistorien aller viktigst i kartlegging av allergi. Det er ingen nedre eller øvre aldersgrense for å ta en allergitest. ​ Hvordan få utført test Ved mistanke om allergi skal fastlegen kontaktes. Noen fastleger utfører selv tester eller man får en henvisning til spesialist. Gjennom nettstedet ”Fritt sykehusvalg Norge” og et gratis telefonnummer, 800 41 004 kan en få informasjon om mulighetene til å velge utrednings- og behandlingssted. Gjennom dette nettstedet, får du relevant informasjon. Se www.sykehusvalg.net Kilder: Norges astma og allergiforbund, LHL, www.pollenvarslingen.no.

ASTMA

Hva er astma? Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. Astma kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig morgen. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal. Astmaanfall utløses av en eller flere av følgende faktorer som, allergifremkallende stoffer som pollen, muggsopp og husstøvmidd, tobakksrøyk, støv, forurensing, tåke, kulde, ulike gasser, sterke lukter, stress, medisiner, fysisk aktivitet, virusinfeksjoner og noen medikamenter. Det er tre faktorer som hver for seg forårsaker anfall: 1. Krampe i muskulaturen rundt luftveiene 2. Irritasjon/betennelse i slimhinnene i luftveiene som ikke er forårsaket av infeksjon. Betennelsen fører til hevelse i slimhinne, luftveiene blir forsnevret, trangere og det blir tyngre å pust. 3. Slimopphoping i luftveiene Astma og kulde Årsaken til at mange med astma blir verre når de puster inn kald luft, skyldes overfølsomme luftveier og ikke kuldeallergi. Den kalde luften fører indirekte til uttørring av luftveiene og dermed forsnevring. I veldig kaldt vær blir det vanskeligere å puste gjennom nesen. Hos personer med astma fører pusting gjennom munnen til enda mer innsnevring i luftveiene fordi luften ikke rekker å bli varm før den når luftveiene. Trening i kulde kan føre til forverring av astma dersom man ikke beskytter seg godt nok. Det finnes behandlingshjelpemidler til bruk i kulden, dette er produkter fra Norges Astma- og allergiforbund, som heter Jonas varmemaske. Denne masken finnes i forskjellige varianter slik at de som har vanskeligheter med å puste i kulden kan ferdes uten ubehag. Masken beskytter godt ved trening i kaldt vær, ved hjelp av et gitter som sørger for at luften blir varmet opp før den dras ned i lungene. Astma og medisin Det finnes forskjellige medisiner til behandling av astma, mest brukt er lokalbehandling av typen inhalasjonsmedisin. Målet med behandlingen er at en skal kunne leve et liv med minst mulig begrensninger i dagliglivet, færrest mulig astmaanfall og normal lungefunksjon. Ved bruk av inhalasjonsmedisin er det viktig med riktig bruk/teknikk. På apoteket er vi behjelpelige med råd og vi tilbyr inhalasjonsveiledning. All astmamedisin er reseptbelagt og dosering og hyppighet av medisinen må tilpasses individuelt. Dersom du mistenker at du har astma, bør du oppsøke legen din. For mer informasjon om astma: http://www.naaf.no/no/astma/ Demonstrasjonsvideoer for riktig bruk av inhalasjonsmedisiner http://felleskatalogen.no/medisin/bruk-av-inhalatorer/aerochamber   Jonas varmemasker: http://www.naaf.no/no/astma/jonas-varmemaske/ Kilder: Norges Astma- og allergiforbund

DIABETES

Blodsukker og insulin Blodsukker beskriver mengden glukose i blodet. Blodsukker måles i millimol per liter (mmol/l) og et normalt nivå er mellom 4–6 fastende og mellom 4-10 ikke fastende. Det er mange faktorer som påvirker blodsukkeret. Maten vi spiser, sykdom, fysisk aktivitet, alkoholinntak og hormonelle svingninger er med på å påvirke blodsukkernivået. Hva er lavt blodsukker Årsaken til lavt blodsukker er en ubalanse mellom mengden insulin i blodet, hvor mye mat som er spist og hvor mye en har beveget seg. Hos mennesker med type1 diabetes ser man ofte episoder med lavt blodsukker etter kraftig fysisk aktivitet hvor man enten ikke har spist nok på forhånd eller ikke redusert den forutgående insulindose. Lavt blodsukker merkes som regel som lett svetting, hjertebank, skjelving, irritabilitet, sult eller uro. Hva gjør man når blodsukkeret blir for lavt? Dersom en opplever lavt blodsukker så er det viktig å få i seg sukker som gjør at blodsukkeret raskt stiger litt. Et glass melk, vanlig saft eller brus, en frukt, en sjokolade eller noen sukkerbiter er vanligvis nok til at symptomene forsvinner i løpet av 10 til 15 minutter. Deretter bør du spise en skive brød for å unngå at følingen kommer tilbake. Dersom personen er bevisstløs bør en ikke forsøke å tilføre noe via munnen. Bruk heller honning eller sirup som eventuelt kan smøres på munnslimhinnene. Ring 113 og tilkall hjelp ved kramper eller bevisstløshet. Lurer du på noe? Pasientorganisasjoner: Norges Diabetesforbund – interesseorganisasjon for personer med sukkersyke Ønsker du å lese mer om diabetes, finner du mye informasjon på Norges Diabetesforbunds hjemmeside  www.diabetes.no eller www.diafonen.no. Øvrige linker :  http://diabetes.ascensia.no/ Brosjyrer – Hva er diabetes – Type 1 diabetes Innføring i type 1-diabetes – Hva gjør du hvis du har fått type 1-diabetes? – Type 2-diabetes Innføring i type 2-diabetes – Hva gjør du hvis du har fått type 2-diabetes? ​ Disse brosjyrene kan bestilles fra Norges diabetesforbund (følg linken eller ring telefon 23 05 18 00) Kilder: HelseNorge.no, Hva er diabetes?  (Informasjonshefte fra Norges Diabetesforbund)re.

FEBER OG FORKJØLELSE

Feber Feber er en av kroppens forsvarsmekanismer mot sykdommer. Ved infeksjoner øker kroppen temperaturen slik at immunsystemet mer effektivt fjerner bakterier og virus. Feber er med andre ord en nyttig reaksjon. Feber defineres som en kroppstemperatur på 38 °C eller mer målt i endetarmen. Det er derfor ikke hensiktsmessig å ta febernedsettende legemidler ved moderat feber hvis du ikke er plaget av smerter eller har kraftig nedsatt allmenntilstand Små barn får oftere og gjerne høyere feber enn voksne, les mer under feber hos barn. Hva skyldes feber? Det er mange sykdommer som kan gi feber. De aller fleste febertilstander er uskyldige og helbreder seg selv. Men det finnes også noen alvorlige sykdommer man skal være oppmerksom på, som for eksempel hjernehinnebetennelse. Feber og barn Feber er et vanlig symptom hos barn. I de fleste tilfeller er feber et tegn på infeksjon, men barn som har vært svært aktive, eventuelt som har skreket mye, kan få litt økt temperatur uten å ha infeksjon. Barn får lettere feber enn voksne. 39-40 °C er for eksempel vanlig ved forkjølelse, og barn kan også få feber uten å være særlig syke. Førstevalget ved feber hos barn er paracetamol. Dersom dette ikke gir tilstrekkelig effekt, kan ibuprofen forsøkes. Forskning har vist at ibuprofen virker noe raskere og lengre enn paracetamol. Ibuprofen er ikke ferdig dosert for barn under 1 år, men dersom du får oppgitt anbefalt dosering fra lege ut fra ditt barns vekt, skal det være trygt å bruke. Vær spesielt oppmerksom på at ibuprofen (og andre legemidler i NSAID gruppen) kan forårsake nyresvikt dersom barnet ikke får i seg nok drikke. Hos barn som ikke drikker, kaster opp eller har kraftig diaré, bør du være forsiktig med å gi ibuprofen (eller andre NSAIDs). Barn tåler som regel feberen godt. Hvis barnet ikke er medtatt eller har nevneverdige plager, kan du vanligvis vente 2-3 dager før du kontakter lege. Husk at du bør måle om barnet faktisk har feber. Barn kan virke varme uten å ha feber. Du kan bekymre deg litt mindre dersom barnet: – ikke gråter noe særlig eller gråter kraftig og lar seg trøste – virker tilfreds og smiler innimellom – ikke har problemer med å holde seg våken – har normal hudfarge og fuktige slimhinner i munnen – følger med på det som skjer rundt seg Feberkramper Feberkramper utløst av stigende eller høy kroppstemperatur forekommer hos 3-4 prosent av alle barn mellom ½ til 5 år. Selv om det virker skremmende er det som regel ufarlig. Barnet blir bevisstløst, får rykninger og kan i begynnelsen av anfallet stoppe å puste. Barnet begynner alltid å puste igjen av seg selv. Kontakt lege hvis barnet ditt får feberkramper. Du kan lese mer her​. Egenbehandling Febernedsettende legemidler med paracetamol er førstevalg ved feber og eller smerter. Ibuprofen og acetylsalisylsyre er alternativer, men bør brukes med forsiktighet hvis du tar blodfortynnende medisiner, har astma, har hatt magesår eller vært plaget med for mye magesyre. Rådfør deg med lege eller apotek ved samtidig bruk av NSAID`s. Les pakningsvedlegget før bruk. For å unngå store og ubehagelige temperatursvingninger bør febernedsettende tas med jevne mellomrom. Velg den doseringsformen som passer deg best: Tabletter, smeltetabletter og brusetabletter er enkle å ta og gir rask effekt. Stikkpiller anbefales ved kvalme og oppkast. Stikkpiller tar noe lengre tid før det virker og opptaket kan variere.   Riktig bruk av reseptfrie legemidler mot feber Feber er en del av kroppens naturlige forsvar mot infeksjoner og immunsystemet arbeider mest effektivt ved temperatur mellom 38 og 39 °C. Det er derfor ikke hensiktsmessig å ta febernedsettende legemidler ved moderat feber hvis du ikke er plaget av smerter eller har kraftig nedsatt allmenntilstand. Man blir altså ikke raskere frisk ved å redusere feberen, men allmenntilstanden bedres midlertidig. Dette kan være aktuelt for eksempel for å få i barn nok væske. Dosene bør gis med jevne mellomrom for å unngå store svingninger i temperaturen   Velg egnet legemiddelform: – Tabletter er gjerne enklest å bruke for voksne og større barn. – Mikstur, smeltetabletter og brusetabletter er lett å gi til små barn og anbefales som førstevalg. Disse gir rask effekt. – Stikkpiller anbefales ved samtidig kvalme og oppkast, eller hvis barn spytter ut medisiner som gis via munnen. Stikkpiller tar noe lengre tid før det virker og opptaket kan variere. – Til barn må dosen alltid tilpasses barnets vekt og alder.   Reseptfrie legemidler bør kun brukes i korte perioder. Har du behov for hyppig eller langvarig bruk, bør du snakke med lege. Bruker du legemidler på resept, bør du spørre på apoteket om de kan kombineres med reseptfrie legemidler. Dette gjelder også andre reseptfrie legemidler og naturmidler. Vær forsiktig med å kombinere ulike reseptfrie legemidler uten å ha avtalt dette med lege eller farmasøyt. Les pakningsvedlegget nøye før bruk og følg doseringen. Hvordan måle feber? Den sikreste måten å måle kroppstemperatur på, er å måle med digitalt termometer i endetarmen. Termometerbeskyttelse til engangsbruk sørger for god hygiene. Temperaturen kan også måles i munnen (under tungen), under armen eller ved bruk av egne termometer for panne eller øre. Disse målingene kan være mer upresise og det er svært viktig å følge bruksanvisningen nøye for å unngå feil resultat.   Hva kan du gjøre selv? – Drikk rikelig. – Hvis du ikke fryser kan du senke romtemperaturen til 15-17 °C. Kle deg litt lettere og bytt eventuelt bort dynen med et lettere teppe. Mange synes det er godt med kalde omslag på pannen. – Ta det med ro og unngå anstrengelser. Dette er viktig for at kroppens evne til å bekjempe en infeksjon ikke svekkes. – Febernedsettende legemidler kan brukes hvis temperaturen er over 39 °C og du er plaget av feberen. Ved verk i kroppen, smerter eller dårlig allmenntilstand kan du ta febernedsettende ved lavere temperatur.   Når kontakte lege? – Ved høy feber og dårlig allmenntilstand. Tegn på dårlig allmenntilstand kan være at en person er svært slapp og/eller virker sløv og omtåket – Ved feber som har vart lenger enn 3-4 dager og/eller hvis du tror det kan være noe alvorlig som feiler deg. – Ved mistanke om hjernehinnebetennelse. Symptomer er sløvhet, oppkast, nakkestivhet og utslett i form av små rødfiolette prikker som ikke blir borte når du presser siden av et glass mot huden. – Ved feber hos barn under 3 måneder. – Ved feberkramper hvis det er første gang barnet får dette, eller feberkrampene varer mer enn 3 minutter.  Kilder: Norges apotekerforening (NAF), Norsk helseinformatikk (www.nhi.no) Forkjølelse Forkjølelse skyldes en infeksjon med ett av mer enn 200 forkjølelsesvirus. Virusene angriper slimhinnene i nese og luftveier. Forkjølelse smitter ved dråpekontaktsmitte, som når vi er i nærheten av en som er syk og prater, hoster eller nyser. Man kan også bli smittet hvis man tar på klær, hud eller gjenstander med virus på. Trolig er håndsmitte den mest vanlige smittemåten. Forkjølelse og influensa forveksles ofte. Influensa er en virusinfeksjon som karakteriseres av feber, sår hals, tørrhoste, utmattelse, frysninger, muskelsmerter og hodepine. Influensa kommer gjerne raskt og overraskende, mens en forkjølelse vanligvis er noe du «går og brygger på». ​ Pollenallergi kan forveksles med forkjølelse. Men det er viktige forskjeller. En forkjølelse varer vanligvis rundt 1 uke, allergien varer lenger. Er du forkjølet, nyser du som regel ett eller to nys om gangen. Ved allergi kommer nysene i serier. Rennende nese er typisk for både forkjølelse og allergi. Men der allergikeren har en klar og vannete snue, sliter den som er forkjølet med et mer slimete og tyktflytende snørr. Hvordan forebygge mot forkjølelse – Hold deg varm – spesielt på bena. – Pass på å ta det med ro! Personer som er utsatt for fysisk eller psykisk stress blir lettere syke enn andre. – Vask hendene ofte med flytende såpe og vann. Fuktige såpestykker kan være smittekilde for virus og bakterier. Ved mangel på såpe og vann anbefales bruk av alkoholbaserte desinfeksjonsmidler for å fjerne bakterier og virus fra hendene. – Smittestoffer spres lett til andre når du hoster eller nyser. For å unngå å smitte andre, bør du hoste i armkroken eller i et lommetørkle. I hjemmet bør alle ha hvert sitt håndkle – På arbeidsplasser og andre steder bør alltid papirhåndklær benyttes. Bruk papirlommetørklær til å pusse nesen. De kastes straks etter bruk, deretter vaskes hendene før du tar i noe. – Gurgling av halsen med vann og skylling av nesen med saltvannspray kan redusere risikoen for at virus fester seg i luftveiene. Egenbehandling ved forkjølelse – Hold deg i ro – Unngå røyking, dette kan irritere slimhinnene i nesa. – Ved forkjølelse kan man lindre symptomene (tett nese, sår hals og hoste) slik at det blir lettere å komme seg gjennom sykdomsperioden. – Nesesprayer som virker mot tett og rennende nese kan brukes i inntil 7 dager sammenhengende. Grunnen til at de ikke skal brukes lengre, er at virkestoffet som virker åpnende over tid får neseslimhinnen til å svulme opp og bli tykkere. Med andre ord: Du blir tett i nesen av nesesprayen og ikke av forkjølelse hvis du bruker den uavbrutt. Man bør derfor ta pauser fra behandling med nesespray. – Saltvann kan brukes ubegrenset og skader ikke slimhinnene. Det kan – være lurt å skylle nesen med saltvann før bruk av nesespray. Saltvann renser og fukter neseslimhinnen. – Hoste har faktisk en viktig funksjon, og det er å få opp slim som har samlet seg i luftveiene. Derfor skal man ikke alltid behandle for å stoppe hosten. Ved slimhoste, altså hoste der det kommer opp slim, kan man bruke slimløsende midler for å lette opphostingen, det samme gjelder hvis man føler seg tett i luftveiene. – Tørrhoste er hoste som skyldes en irritasjon i luftveiene, og ikke slim. Ved denne typen hoste, kan man bruke reseptfrie hostedempende midler. Særlig om natten kan det være godt å få redusert hostingen noe. Sår hals er ofte det første symptomet på en forkjølelse i anmarsj. De siste årene har det kommet flere nye produkter på det norske markedet som kan lindre halssmertene, som halstabletter med lokalbedøvende effekt. – — Følg instruksjonene og forsiktighetsreglene i pakningsvedlegget ved bruk av slike tabletter. Vanlige sugetabletter kan lindre ubehag i halsen noe, og kan brukes ved behov, disse kan også brukes ved heshet. Spør oss gjerne på apoteket om hvilken type som egner seg for ditt behov. – Naturmidler som rød solhatt (Echinaforce), pelargoniumrot (Fort Frisk) og høye doser C-vitamin (inntil 2000 mg daglig) er populære midler for å forebygge og lindre forkjølelse, og mange opplever det som et nyttig supplement. Det foreligger enkelte studier som viser positive effekter, men også de som ikke viser noen effekt. Det mangler forskning og langtidsstudier både med hensyn til hvordan de virker og hvilke doser som er nødvendige for å forebygge og lindre forkjølelse. Behandling ved forkjølelse Symptom: Tett nese Produkt: Saltvann eller slimhinneavsvellende nesespray, evt. begge deler Råd: Slimhinneavsvellende nesespray åpner opp tett nese, men skal ikke brukes mer enn 10 sammenhengende dager  for barn over 10 år og voksne, og 5 sammenhengende dager for barn under 10 år. Symptom: Rennende og tett nese Produkt: Saltvann eller kombinasjonsnesespray (Zycomb ® og Otrivin Comp ® ) eller begge deler. ​Råd: Det er ikke uvanlig å ha både tett og rennende nese ved forkjølelse. Kombinasjonsnesesprayer lindrer. De er ikke beregnet på barn, og skal brukes mer enn 7 sammenhengende dager. Symptom: Rød, øm og sår nese Produkt: Kleenex ​®  balsam lommetørkle Råd: Hyppig nesepuss kan føre til rød, øm og sår nese. Bruk myke papirlommetørkler for å irritere nesen minst mulig. Symptom: Slimhoste Produkt: Slimløsende midler (Bisolvon® , Solvipect® , Bronkyl® , og Bronwel®  Råd: Slimhoste skal ikke behandles med hostestillende midler. Det kan i verste fall føre til at infeksjonen forverres ved at slim blir liggende i luftveiene og fungerer som grobunn for bakterier. Symptom: Tørrhoste Produkt: Noskapin​®  hostesaft/tabletter demper hosterefleksen. Kan brukes i kombinasjon med halspastiller. Fribol®  sukkerfrie halsdrops er effektiv mot sår hals og hoste, og finnes i smakene urte, lakris, blåbær og sitron. Råd: Tørrhoste er en irriterende hoste og har liten nyttefunksjon. Varme drikker med honning og sitron kan virke lindrende. Symptom: Vond, sår hals Produkt: Halspastiller som Zyx®, Triolif®, Solvivo®. Råd: Halspastiller av ulike varianter og varm drikke kan lindre sår hals. Noen av disse er reseptfrie legemidler som har lett lokalbedøvende effekt. Godt for immunforsvaret Produkt: Solhattinktur, Kan Jang®, Sambucol®, c-vitamintilskudd og sinktilskudd. Råd: Produkter som kan hjelpe mot forkjølelsessymptomer. Dokumentasjon på effekt av disse er omdiskutert. ​Når bør du kontakte lege? – Ved høy feber utover 4 dager. – Dersom du får problemer med magen, kaster opp, får skjelvinger, brystsmerter eller hoster opp tykt, gulgrønt slim. – Dersom du ikke blir frisk eller opplever forverring igjen etter å ha blitt bedre. – Hvis plagene dine er langvarige og skyldes noe annet enn forkjølelse, kan legen din skrive ut andre legemidler på resept.   Kilder: Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Folkehelseinstituttet , Legevakthåndboken, og Felleskatalogen

FORELDRE OG BARN

Graviditet og amming Planlegger man graviditet eller er man blitt gravid anbefales det å ta folattilskudd i planleggingsfasen, samt under første trimester. Under vil du finne nyttige råd for deg som er gravid, trykk på de ulike emnene. Forstoppelse Sure oppstøt og halsbrann Nasjonale retningslinjer anbefaler at spedbarn får morsmelk som eneste næring de første seks månedene. Spedbarn og barn Med et lite barn, eller baby i hus er det ofte man lurer på hva man kan gjøre når forskjellige spørsmål og tilstander dukker opp, under har vi samlet de mest relevante rådene om spedbarn og barn.  Brosjyrene er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe tilknyttet Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Barn og sol Barn og søvn Bleieutslett Diaré/oppkast Feber Forstoppelse Hoste Kosttilskudd Nesetetthet Når barnet skal ha medisin Når spedbarn er urolig og gråter mye Puss i øyet Småmark Tørr hud Utslett Vi anbefaler også «Trygg mammamedisin» sine hjemmesider, dette er en offentlig tjeneste som tilbyr råd om medisiner til gravide og ammede. Her kan du ringe, eller sende inn spørsmål via nettsiden. https://www.tryggmammamedisin.no/ Kilder: Helsebiblioteket, Ammehjelpen

NIKOTINAVVENNING

Stabekk Apotek har alltid 10% på alle ikke reseptbelagte nikotinprodukter Nikotinavhengighet Det er gjerne ingen kunst å slutte å røyke – kunsten er å ikke begynne igjen.  De fleste har flere forsøk bak seg med ulike metoder som anbefales. Med egenmotivasjon og litt hjelp underveis er det fullt mulig å stumpe røyken. Hos oss på apoteket kan du få gode råd og veiledning til hvordan du kan slutte å røyke.   Hva skjer i kroppen ved røykeslutt? Ved langvarig røyking blir kroppen vant til den kunstige stimuleringen som nikotin gir, og ved røykeslutt kan det ta tid før den fungerer normalt igjen. De fleste som slutter, merker ubehag i form av blant annet røyksug, konsentrasjonsproblemer, uro, sinne, søvnløshet og økt appetitt. ​ Røykeslutt kan også påvirke hvordan legemidler fungerer i kroppen. Innholdsstoffer i sigarettrøyk øker kroppens evne til å skille ut enkelte legemidler som brukes i behandlingen av astma, kols og hjerte/karsykdommer. Når man gjennomfører et røykekutt kan man derfor oppleve symptomer på overdosering hvis ikke dosen justeres. En doseringsendring må utføres av legen din, men du kan også spørre på apoteket om legemidlene dine påvirkes av røyking. Forberedelser La familie, kolleger og venner få vite at du er i gang med røykeslutt. Fokuser på det som motiverer deg for å slutte når røyksuget melder seg.  I tillegg til den fysiske avhengigheten er det også psykisk avhengighet knyttet til røyking. Den psykiske avhengigheten kan være en større utfordring å overkomme, og krever motivasjon og fokus. Man ser at trening og høy aktivitet kan være til stor hjelp, og at man unngår situasjoner og ting som forbindes med røyk. Det kan være nyttig å gjentatt fortelle deg selv og andre at du er en ikke-røyker. Nedenfor finner du linker som kan hjelpe og motivere videre: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/49/Forberedelse-til-roykeslutt-IS-1959.pdf https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/284/Hold-ut-IS-1960.pdf   Hva er nikotinavhengighetsprodukter (NEP)? NEP er hjelpemidler som lindrer nikotinabstinensene slik at du kan konsentrere deg om å bryte innlærte vaner forbundet med det å røyke. Studier viser at man har minst dobbelt så stor sjanse for å lykkes hvis man bruker legemidler som inneholder nikotin. Nikotinerstatning bør brukes i en begrenset periode.  Antall måneder med behandling/nedtrapping kan variere mellom de ulike typene NEP. Er du gravid eller ammer, bør du snakke med lege eller jordmor om røykeslutt og nikotinerstatning. På sidene nedenfor finner du råd og veiledning til hvilke hjelpemidler som passer for deg. www.nicotinell.no         ​www.nicorette.no            Gevinster ved røykeslutt – Etter 72 timer øker lungekapasiteten, og det blir lettere å puste i tiden framover. – Etter 2 uker-3 måneder er smaks- og luktesansen forbedret. – Etter 4-6 måneder er faren for blodpropp mye mindre, og plager som hoste og slim i luftveiene vil være betydelig redusert. – Etter 1 år er tilleggsrisikoen for hjerteinfarkt halvert i forhold til dem som aldri har røykt. – Etter 2-4 år er faren for å utvikle hjerte- og karsykdom betydelig redusert. – Etter 10 år er risikoen for å utvikle lungekreft halvert i forhold til dem som fortsatt røyker. Risikoen vil fortsette å synke de påfølgende årene. – Etter 15 år er risikoen for hjerteinfarkt på samme nivå som hos en som aldri har røykt.   Søk hjelp hvis du trenger det! Det er mange som kan og vil hjelpe deg: – La familie, kolleger og venner få vite hva du strir med slik at de kan støtte deg. – Meld deg på et røykesluttkurs – Få råd fra fastlegen din eller på apoteket   Kilder: Fagerstrøms test av nikotinavhengighet, Helsedirektoratet.no, Helsenorge.no, Slutta.no

SMERTE

Hva er smerter? Smerte er en normal sanseopplevelse som oppstår når en ytre eller indre påvirkning (skade eller sykdom) truer med, eller beskadiger, en del av kroppen. Man kan ikke måle smerter direkte, da opplevelsen av smerter er personlig. Akutte smerter er en av kroppens måter å varsle om skade, akutt sykdom eller overbelastning på. Smerten får oss til å reagere, og gjør det dermed mulig å begrense skaden. Tenk for eksempel på når vi brenner oss. Smerten vi føler gjør at vi automatisk fjerner oss fra brannkilden. Det er imidlertid ikke alltid at smerten har noen klar funksjon. Når smerter varer over lang tid, kalles de kroniske smerter. Disse kan forårsakes av kroniske sykdommer eller skader, nerveskader eller psykiske lidelser. Kroniske smerter bør behandles av lege. Kilder: Apotekforeningen.no , NHI.no. Felleskatalogen.no

UT OG REISE

Når du skal ut og reise er det en del ting det kan være lurt å tenke på i forkant av reisen. Avhengig av hvilket land du skal til, bør man ta hensyn til blant annet soling, medisinliste, vaksinasjon og diaré.   Alle reisende bør sjekke om de er oppdatert på sine vaksinasjoner. Du kan lese mer om hvilke vaksiner som trengs til hvilke land her. Vi minner om at barnevaksinasjonene mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio bør oppdateres hvert tiende år.    Du bør ha Europeisk Helsetrygdkort (hvis du skal til et EØS-land eller Sveits), ha tegnet reiseforsikring og ha med et enkelt reiseapotek. Legemidler i utlandet For deg som bruker legemidler, er det lurt å ta med nok for hele oppholdet. Legemidler kan ha andre salgsnavn i utlandet, og det kan være vanskelig å få tak i dine legemidler når du er utenfor Norge. Dersom du tar med reseptpliktige legemidler til utlandet, må du være forberedt på å kunne dokumentere at du er den rettmessige eier av legemidlene. Dette kan dokumenteres ved hjelp av en legemiddelliste fra legen eller at originalemballasjen med etikett fremvises. Som hovedregel bør du ha medisinen din i originalemballasjen med apoteketikett, dersom medisinen skal medbringes til utlandet.   Enkelte legemidler krever en særskilt attest som dokumentasjon på at en lege har forskrevet dette til deg. Dette gjelder blant annet narkotiske legemidler som for eksempel visse sovemidler, beroligende midler og sterke smertestillende. Land som er med i Schengen-samarbeidet har felles bestemmelser for hva som er gyldig dokumentasjon. Apoteket du har hentet ut medisinen på, kan utstede en attest for deg dersom dette er nødvendig. NB! Vi trenger passet ditt dersom vi skal utstede en Schengen-attest til deg. Attesten utstedes med inntil 30 dagers gyldighet. Regelverket som gjelder når en reisende har behov for å medbringe legemidler til personlig bruk ved opphold i utlandet vil kunne variere fra land til land. Dersom du er usikker på hva som er gjeldende der du skal, kan du kontakte ambassaden til det aktuelle landet.   Livsviktige medisiner bør du alltid ha i håndbagasjen dersom du skal fly, i tilfelle bagasjen blir forsinket eller borte. Dersom legemiddelet du bruker må oppbevares kjølig (for eksempel insulin og annen injeksjonsmedisin), så ta dette opp med flyselskapet på forhånd. Flytende medisin som er nødvendig for reisen kan medbringes i håndbagasjen. Da er man unntatt fra 100 ml – regelen, men det kan være flyplasspersonalet ber deg om å smake på medisinen eller smøre ut på huden din. Sol og legemidler Enkelte legemidler kan gjøre huden ømfintlig for sol. Da er det viktig å bruke solkrem med høy solfaktor for å beskytte huden din. Det skal fremkomme i pakningsvedlegget dersom et legemiddel du bruker kan gi hudreaksjoner i solen, ellers kan du lese mer om dette på Helse Norge sine sider her. Reiseapotek Enkelte ting kan være greit å ha med seg i bagasjen når man skal ut på tur: – Smertestillende/febernedsettende – Reisesykemedisin – Plaster og enkelt sårstellutstyr – Solkrem – Antibac – Gnagsårplaster – Medisin mot diaré – Myggmiddel   Kom innom oss for gode råd! Kilder: Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Helsenorge.no